Har du sannheten i dine vennskap?

 

I mitt liv har jeg noen få veldig gode venner og de har vært med meg i mange år. Gjennom alle disse årene har nye venner kommet til og forsvunnet. Noen forsvunnet for godt, andre er der fortsatt, men ikke alltid like tilstede. Alle er eller har vært venner. Alle har tilført meg mye bra og alle har tilført meg noe.

Vi lever i et samfunn hvor vi rangerer hendelser og mennesker rundt oss etter god eller dårlig. Som oftest er god noe som alltid gir oss en god følelse og dårlig noe som gir oss en negativ følelse. Det er også vanlig å rangere noe etter vårt eget barometer, kanskje veldig sjeldent på at større barometer enn oss selv. Det vil si vårt ego styrer god og dårlig rangeringen. Men er disse rangeringene alltid rett? Det er faktisk helt umulig at de er det så lenge de styres av vårt ego og våre følelser. Sannheten kan aldri bli en sannhet ut fra dette, et ego snakker sjeldent sannhet. Det er først når du går ut av ditt ego at du klarer å se en mer nyansert utgave av sannheten, eller hvis du faktisk er såpass modig at du søker etter sannheten hos den andre part. Da begynner du å nærme det en mer nyansert tilnærming av sannheten. Da vil også vennskap og kanskje adskillelse bli enklere hvis du må.

I en jungel av visdomsord og anbefalinger ligger antageligvis ego på en stor 1. plass. Det er ikke ofte jeg ser alle disse visdomsordene tar hensyn til en større mening og en tanke på at livet er mer enn at det skal være perfekt og best for deg. Lite hensyn tas at perfekt er et ord som omhandler ego og har svært lite med livet å gjøre. Hvis vi hele tiden søker etter perfekte vennskap, perfekte forhold og perfekte liv vil livet bli en kloning av et svært dårlig magasin. Det kan aldri bli noe bedre enn det heller.

Har du tenkt på at den vennen som sviktet deg faktisk kom med en observasjon som er nærmere sannheten enn du er villig til å innrømme? Har du tenkt på at din venn som du ikke lenger vil ha i ditt liv speiler deg så mye at det gjør vondt å se på? Eller har du tenkt på at din venn fortsatt kan være din venn selv om dere er uenige på en del punkter? Har du noen gang tenkt på at kanskje du skal ta de ordene som blir sagt om deg med deg hjem og tygge på dem frem til du finner ut om hva essensen i de ordene er? Det kan også hende at en person som er rundt deg og som oppfører seg dårlig har noe som du ikke aner noe om. Det er ikke dermed sagt du skal godta alt, men kanskje du ikke skal rangere vennen din som god eller dårlig. Noen ganger er det lov å trekke seg tilbake og gi rom slik at vennskap skal få lov til å ligge i bunn, men at utviklingen mellom dere skjer på et nivå du ikke lenger har kontroll over. Du trenger ikke rangere bestandig, det kan være fint å bare la tingene få utvikle seg uten ord og mening.

Spinning av tanker. Har du opplevd det? Det skulle overraske meg hvis du ikke har. Spinning av tanker skjer når du er i en situasjon og du spinner tankene rundt situasjonen uten at du helt merker at du gjør det. Det vil si at en diskusjon eller en hendelse du har hatt med noen i løpet av svært kort tid i ditt hode har utviklet seg uten at noen an1935178_1045279550198_1927677_ndre har vært med på denne utviklingen enn deg. Følelsene skapes ut fra denne spinningen og det er her du i din videre kontakt med involverte personer fort kan komme i den situasjonen hvor ingen av dere kjenner igjen historien til den andre. Dere har spinnet i hvert deres hode uten at det er virkeligheten. Dere forteller to forskjellige historier som ikke har rot i virkeligheten, men siden den har vært i deres hode og blitt laget og lagret der blir det en sannhet. Har du ikke hatt tanker rundt spinning problematikken har du heller ikke kontroll på den biten hos deg selv, ergo hva er sannhet hos deg? Har du sannheten?

For noen år siden jeg kom i en konflikt med en venn. Det opprørte meg og hele konflikten utspant seg på e-post. Jeg leste e-postene og svarte ut fra mine følelser. De var vonde og vanskelige å være i. Jeg syns e-postene til denne personen var så stygge og følelsesløse, helt uten å være i kontakt med sannheten. Jeg husker også hva slags følelse disse e-postene gav meg, og jeg måtte innse for meg selv at jeg hadde med en veldig ond person å gjøre. Jeg ble angrepet på det styggeste. Noen år etterpå kom jeg over disse e-postene igjen og jeg kunne ikke skjønne at det var samme situasjon som jeg hadde opplevd så jeg måtte lete etter de stygge e-postene igjen. Men jeg fant de ikke, og de eksisterte ikke heller. Jeg måtte innse at jeg hadde lest alt i lys av mine følelser, ikke i en objektiv tilstand. Mine følelser til situasjonen farget det jeg leste. Det gav meg en vekker, og det lærte meg at jeg kan spinne opp en situasjon ut fra mine følelser og dermed skape en sannhet som ikke eksisterte.

Jeg tror at når vi kommer i kontakt med noe som er større enn vårt eget ego vil vi klare å se situasjonen i et annet lys. Når vi klarer å se en helhet så vil også vennskap bli sterkere. Vi trenger ikke rangere våre venner, vi trenger å lære oss hva situasjonen forteller oss. Hvem er jeg oppi dette? Hvem vil jeg være oppi dette? Spørre oss selv hva våre venner gjenspeiler i oss selv. Du kommer aldri opp i en situasjon du ikke fortjener. Du kommer oppi en situasjon du trenger. Så er det opp til deg selv hvordan du vil ta det, lære av det og ikke minst hvor mye forståelse har du av deg selv slik at du kan ha forståelse for andre.

 

 

Leave A Response

* Denotes Required Field